Geir Gulliksen (1963-)

Tiåringen på et barnehjem i Timisoara (1999)













tiåringen på et barnehjem i Timisoara
gråter visstnok aldri
han skaller pannen i bordet
og skjærer tenner, iblant ler han høyt
men er altså aldri sett gråte
en gang så han noen stå
i døren med tårevått ansikt
det var Inger, sykepleierstudent fra Norge
hun er for lengst hjemme igjen nå
hun har hengt opp noen bilder
på kjøleskapet av de andre hun reiste sammen med
hun snakker ikke så ofte om det lenger
hun skal snart gifte seg

men diktet vet ikke noe om Inger
og ikke noe om tiåringen i Timisoara
han sitter på sengen med en jakke over hodet

diktet er en medlidenhetsmaskin
som er ute av stand til å føle selv,
et alderdommelig peileapparat, et periskop
rettet fra noe som finnes i overflod
mot noe som nesten ikke finnes,

og som nå forsøker å få øye på deg.